Eiendom · Kartverket

Finn registrert eiendomsteig fra en norsk adresse

Stedsradar kobler Kartverkets adressesøk til det åpne eiendomskartet. Velg en adresse, se gårds- og bruksnummeret og kontroller hele eiendomsteigen mot åpne kart for flom, kvikkleireskred og jord-/flomskred fra NVE og registeret for grunnforurensning fra Miljødirektoratet.

Kartverket CC BY 4.0 · NVE og Miljødirektoratet NLOD 2.0 · oppdatert 31. juli 2026
Adresse → matrikkelnummer → eiendomsteig Kort, delbar referanse og synlig kvalitetsklasse fra Kartverket.

Slik virker det

Riktig matrikkelnummer – ikke en gjettet naboeiendom

Kartverkets Adresse-API returnerer kommunenummer, gårdsnummer og bruksnummer sammen med den valgte adressen. Stedsradar sender dette matrikkelnummeret videre til Kartverkets åpne Eiendom-API og henter området for den bestemte matrikkelenheten. Løsningen velger derfor ikke bare nærmeste polygon rundt et kartpunkt.

En eiendom kan bestå av flere separate teiger. Disse beholdes samlet i samme avgrensning. Den delbare kartlenken inneholder matrikkelreferansen, slik at eiendomsflaten kan hentes på nytt uten å legge tusenvis av koordinater i URL-en. Eiernavn, kontaktinformasjon og grunnboksopplysninger hentes ikke.

Eiendomssjekk · Offentlige kilder

Kontroller flom, skred og registrert grunnforurensning

Når eiendomsteigen er hentet, kan Stedsradar gjøre en automatisk kartkontroll mot NVEs åpne datasett. Kontrollen ser etter geometrisk overlapp med aktsomhetsområder for flom, kvikkleireskred og jord- og flomskred. Der NVE har publisert detaljert flomsonekart, kontrolleres også 200-årssone og 200-årssone med klimapåslag.

Den samme eiendomsflaten kontrolleres mot Miljødirektoratets offentlige register over lokaliteter med kjent eller mistenkt grunnforurensning og avfallsdeponering. Et treff viser lokalitetens publiserte påvirkningsgrad, prosessstatus og lenke til myndighetens faktaark.

Resultatet skiller mellom et karttreff, ingen kartlagt overlapp, manglende kartdekning og en kilde som ikke svarte. For grunnforurensning står det «ingen registrert lokalitet», fordi registeret ikke er en fullstendig oversikt over all forurenset grunn. Det er avgjørende: et tomt søk betyr aldri automatisk at grunnen er ren.

Eiendomssjekken er tidlig varsling, ikke en risikorapport. Aktsomhetskart er overordnede modeller. Fravær av kartlagt overlapp beviser ikke at eiendommen er trygg, og et karttreff avgjør ikke alene om tiltak kan bygges eller brukes. Registerfravær utelukker heller ikke grunnforurensning. Åpne originalkilden og innhent faglig vurdering eller miljøundersøkelse når saken krever det.

Hva som kontrolleres

Flomaktsomhet

Grovt aktsomhetskart, oppgitt kartdekning og eventuelle detaljerte flomsoner fra NVE holdes atskilt.

Kvikkleireskred

Aktsomhetsområdet og publiserte kvikkleiresoner kontrolleres separat. Sone, faregrad og kilde vises når dataene finnes.

Jord- og flomskred

Den registrerte teigen sjekkes mot NVEs nasjonale oversiktsmodell, med tydelig forbehold om lokale forhold.

Forurenset grunn

Kjente og mistenkte lokaliteter fra Miljødirektoratets register vises med påvirkningsgrad, status og offentlig faktaark.

Kvalitet og ansvar

Registrert kartflate er ikke det samme som juridisk grensepåvisning

Hver teig vises med Kartverkets grønne, gule, røde eller ukjente teigklasse. En svak klasse fremheves tydelig. Eiendomskartet kan være ufullstendig eller upresist, og det åpne lokaliserings-API-et oppgir ikke grensetype eller detaljert kvalitet for hvert grensepunkt.

Ikke bruk kartet til å avgjøre en grensetvist. Avgrensningen er nyttig for oversikt og romlig filtrering, men erstatter ikke oppmålingsforretning, grensepåvisning eller opplysninger fra ansvarlig myndighet.

Et karttreff som overlapper eiendomsflaten er heller ikke automatisk et juridisk vedtak som gjelder eiendommen. Kildene har ulik presisjon, og noen saker er bare automatisk plassert. Åpne alltid originalkilden og les statusen før du konkluderer.

Praktisk bruk

Bytt mellom eiendom, nærmiljø og eget område

Søk adressen

Velg et konkret adressetreff fra Kartverket, ikke bare et stedsnavn.

Les teigklassen

Vurder grønn, gul, rød eller ukjent kvalitet før du bruker flaten.

Bruk eiendomsflaten

Filtrer kartfunn til det som faktisk overlapper registrert teig.

Se området rundt

Bytt tilbake til radius når nærliggende tiltak også er relevante.

Følg eiendommen

Lagre avgrensningen lokalt og sammenlign publiserte funn ved senere besøk.

Lagre eiendomsrapport

Skriv ut eller lagre en tidsstemplet PDF med teigklasse, alle kontrolltemaer, faktaark, kilde- og lisenslenker og forbehold.

Utskrift · Ingen konto

Ta med en kildebelagt kontroll videre

Når eiendomssjekken er ferdig, vises «Skriv ut / lagre eiendomsrapport». Nettleserens utskriftsdialog lar deg skrive ut eller velge «Lagre som PDF». Rapporten inneholder adressen, gårds- og bruksnummeret, teigklassen, kontrolltidspunktet og alle fire kontrolltemaene – også når et tema mangler kartdekning eller en kilde ikke svarte.

Hvert funn beholder lenker til originalkilden, offentlig faktaark og lisens. Rapporten lages lokalt av opplysningene som allerede er hentet til kartet; Stedsradar lagrer ikke en kopi. PDF-en er et tidsstemplet øyeblikksbilde og oppdateres ikke automatisk når offentlige kart eller registre endres.

Rapporten er dokumentasjon av en automatisk kartkontroll. Den er ikke en takst, egenerklæring, geoteknisk vurdering, flomrapport, miljøundersøkelse eller offentlig attest. Originalkildene og fagfolk må brukes når en beslutning krever det.

Offisielle kilder

Eiendomsdata, naturfare og registrert grunnforurensning

Eiendomsflaten kommer fra datasettet «Matrikkelen – Eiendomskart Teig». Kartverket beskriver datasettet som åpent tilgjengelig, og metadataene oppgir Creative Commons BY 4.0. Stedsradar krediterer Kartverket og beholder matrikkelnummer, teigklasse og oppdateringsdato når feltene finnes.

Fare- og aktsomhetslagene hentes direkte fra NVEs offentlige karttjenester. NVE oppgir at åpne data kan brukes under Norsk lisens for offentlige data, NLOD 2.0. Stedsradar viser datasett og original lenke ved hvert resultat.

Registeropplysningene om forurenset grunn kommer fra Miljødirektoratets åpne karttjeneste. Datasettet omfatter kjente og mistenkte lokaliteter, men Miljødirektoratet beskriver det uttrykkelig som ikke fullstendig. Et tomt registertreff kan derfor ikke brukes som dokumentasjon på ren grunn.

Utforsk videre